
Men, salen og hacken var på så jeg bestemte meg for å dra ut på tur alikevel:) Heller ta litt hensyn om hvor man rir og i hvilken fart. Men det viste seg å være helt unødvendig for vardar ømmet overhodet ikke. Vi hadde alle gangarter og han gikk som en klokke:) Vi red på grusveier oppover Flismoen og han gikk veldig bra. Var innom en vei med litt grovere pukk og det gikk helt fint det også-gikk av da for å hjelpe han litt på vei og fordi han kan få strekke på ryggen uten meg i nedoverbakkene:)
En flott, flott tur uten noe som helst ømming:) Men lurer på hvorfor ømmingen går så opp og ned? Den kommer garantert tilbake vil jeg tro?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar