...ferien drar seg ut nå:)

...men kun fordi matmor har alt for mye å gjøre på jobben:)

Idag satte jeg Vardar & Cebo over på den andre siden av beitet (har delt det i to) & der har det hatt hele sommeren til å vokse å gro-hestene ble kjempeglade og hadde noen fine full-fart-i-det-høy-gresset-krumspring:):)

Så mye mat da gutter:):) Nå blir beitemagen enda større:)

...fortsatt ferie på tjukken...

...men ikke mer enn ett par dager igjen nå:) Så nyt den så lenge du kan :)

Ett lite besøk en grå søndag...

Idag har det vært en rolig søndag...grå og regnfull...

Det har blitt gjort svært lite kontruktivt bortsett fra ett lite besøk til gutta på beite da jeg gikk tur med Calvin og min søster.. Gutta hadde det bra og de fikk litt tørt brød for litt ekstra kos i regnværet. Lille orange har ett øye som har rent litt noen dager men nå ser det ut til at det er på bedringens vei så matmor slipper å komme med øyedråper til guttebassen sin:)

Tror de setter pris på regnværet og fraværet av fluene som har vært veldig intense denne sommeren:)

Snart er det slutt på ferien din tjukken, så du får nyte det så lenge du kan:) Her om dagen skulle vi ta hestene ut for en barbaktur...Hvem ville ikke være med??? Stemmer-tjukken nektet og løp 5 mila på beite før vi fikk fanget han inn:) Ikke skjedd siden han hadde en down-periode som 2 åring:) Så det er helt klart at han mener at ferie er ferie-og da utgår ALT av trening, selv en skarve barbaktur oppi skogen:) Men tur ble det og jeg tror jammen meg han ikke angret når alt kom til alt:)

Sommeren så langt for den største...

Vardar startet sommeren alene-planen var at flere hestevenner skulle komme, men ingen dukket opp som planlagt...

Han var derfor lenge alene hjemme på haugen. Noe han ikke akkurat var uhorvelig begeistret for i starten da han er en gutt som liker selskap. Siden han i vinter har stått på stall med 3 andre, var overgangen litt å takle. Men etter en stund roet tjukken seg betraktelig ned og begynte heller å nyte alt det gode gresset han hadde helt for seg selv:)

Det var ikke like lett å vite hvor han skulle starte å spise, for det grodde fortere enn gampen kunne tygge:)

Han har også vært på "ferieuke" hos ei venninen så han
har da ikke bare tråkket i salaten alene hele dagen:):)

Egentilg skulle han bare til behandling den ene kvelden: Han har slitt med litt låsninger her & der pluss ett skeivt bekken, så det er godt å bli litt ekstra passet på en gang i blandt:)
Men siden den planlagte transporten vår hjem ikke kom, ble han stående litt lenger:)
Men jeg tror ikke tjukken var lei seg av den grunn. Han fikk se mange andre hester, til og med få hilse på noen av dem over det flotte fine gjerdet-slik luksus var han da absolutt ikke vant med:)

Tiden etter ferieuken ble nok litt hard og ensom for Vardar.
Det er ikke like greit å plutselig bli alene gang på gang....

Vi var ute på lange fine rideturer der han selv fikk bestemme retning, veier & stier.
En søndagskveld red vi ut i sekstiden og tjukken peilet seg ut den lengste veien han visste om - det endte med at vi ikke var hjemme før godt over elleve om kvelden.

Vi var gjennom både flytende vann, torden, vann fra himmelen, lyn & ikke minst, men selvsagt best; nydelig kveldssol da himmelen endelig lettet igjen:) Turen var virkelig kjempeflott & det som egentlig skulle være en liten rusletur en søndags ettermiddag ble en uforglemmelig tur for både sinn og sjel:)

Gleden ble større en juleaften for små barn da det endelig skulle komme en beitevenn til Vardar!!:):)

Det gjør litt vondt i sjela å la bestevennen sin stå

uten en eneste venn av sin egen art når man vet så inderlig godt at hester er flokkdyr....Selvom jeg synes han har godt av å lære seg å takle litt ensomhet-men en sommer er lang...så ja, både jeg og Vardar syntes det var på tide med litt sosialisering igjen:)

"Lille orange" er en welsh Cob hingst-staselig som
bare det - jeg var litt spent på om han ville gi vardar inn så det holdt når de ble sluppet sammen...

Men jeg hadde ikke noe å være bekymret for: Dette var en gentleman med stor G! Han oppførte seg eksemplarisk-det var Vardar som tok i mot den nye gjesten med spark & sure miner-men det tok heldigvis ikke lang tid før det var kløing på høyt nivå & nå er de verdens beste venner der de koser seg sammen på beite:)

....& for Kavringen & meg??????














....vi klager ikke vi heller...:)
Sommeren har vært kjempefin med lange, late dager i solen:)

Jeg har hatt 3 ukers ferie-kan ikke huske sist jeg hadde det:) Vi har kost oss med lange turer i skog og mark-men også vaket rundt i naboens basseng i den værste varmen. Clavin har fått avkjølende bad i elva:)
Nå er ferien over og jeg er tilbake på jobb og stressende dager.

Lille kavring har rolige dager hjemme mens jeg jobber og tjukken koser seg fortsatt på beite med lille orange en liten stund til før han skal settes igang igjen etter 3 uker med helt fri:)

...& hva gjør den minste?

Kavringen er liten, søt, brun og verdens beste hund:)

Calvin er stort sett der jeg er-og visa versa:) Han er en allsidig, snill og ikke minst en lærenem liten hund.

Vi har prøvd oss på agility og der gjorde han stor suksess-da oppmøtene våres stoppet opp ringte treneren stadig vekk å maste på oss-de ville ikke la ett slikt talent gå fra seg, men dessverre har vi aldri kommet i gang med dette igjen pga min treghet og tidsmangel...

Så til vanlig er han en helt vanlig liten hund som rusler rund på haugen sin
og leker stor og sterk med sin-til tross sin lille størrelse- store røst:) Han er ingen gneldrehund, langt i fra, men liker å si ifra til nabobikkja at her bor han å slik er det bare:)

Han rusler stort sett rundt på hele område her og styrer og steller som han selv vil-ingen gjerder, det trengs ikke. Han vet hvor grensene går-stort sett.

Han er stadig med på rideturene og når hodelaget til vardar blir tatt frem da skjønner han at nå, NÅ blir det tur!!!:)

Hva bedriver så den store tiden med?

Vardar ble innkjøpt med det formål å bli en god traver:)

..men den karrieren la vi fort på hylla-han rakk å starte ett lokalløp-i mer eller mindre velykket stil:) Gutten løp i trav han, akkurat som han var blitt lært. Gjennomførte perfekt-det var vel farten som ikke var helt på topp den gangen og han havnet i mål en halv runde etter de andre.

Etter løpet sa kusken at hesten var flink den, men han var nok ikke helt klar psykisk i hodet til fart og spenning ennå og at jeg burde la han få litt tid på seg. Hesten er litt sånn som oksen Ferdinand sa han forsiktig...: Denne gutten vil nok helst sitte i enga å lukte på blomstene mens de andre 3 åringene flyr fortfort rundt & rundt:)

Jeg selv var meget stolt av gutten min men etter denne hendelsen-og ikke minst århundrets kommentar fra en kusk- fant jeg ut at Ferdinand godt kunne snu hodet i en annen retning, siden blomster var viktigere for han og trav ikke var sååååå viktig for meg:)

Det har blitt mye blomsterlukting siden den gang på Vardar, men vi har også lært så utrolig mange andre måter å trene på. Jeg lærte mer på Vardars 3 første år om hest enn jeg hadde gjort i hele mitt liv før det. Vi oppdaget nye metoder, utfordringer & ett samhold jeg ikke har opplevd før med en hest.

Vardar er verdens beste potet: Han kan brukes til det meste og gjør alltid sitt beste når det skal prøves nye ting:) Vi har luktet på trav i nyere tid også og denne gangen hadde han både guts og fart innabords, men nå skortet det på andre ting som gjorde at det ikke ble så viktig for noen av oss denne gangen heller:)

Vi snur stadig hodet i en annen retning å prøver andre ting-alt for morro og gøy: Sprang, dressur, lange tøyler, kjøring, klikker osv, osv, osv...bare fantasien setter grenser:)

Hvem er så den store & den litt mindre???

...Jo, det er Vardar Gutten & Calvin Klein. Begge med 4 ben, pels & en sjarm som det skal mye til for å overgå:)

Vardar, eller tjukken er en kaldblods på 9 år.

Tjukken, som har vært hans mest populære brukte kallenavn siden han var en liten ungfole fikk han ikke fordi han nødvendigvis var så tykk, selvom han til tider har hatt både stor og større pondus, men fordi det bare ble sånn..:)

Jeg skulle egentlig ikke ha hest på den tiden, men ble med en bekjent bare for å titte. Da jeg så vardar stå bak rumpa på sin mor, falt jeg pladask! Han kom ikke nær oss da han ikke var temt og vant med mennesker, så det ble til at jeg kjøpte han på 10 meters avstand:) Det kaller jeg løøøøøøøøøøve ved 1 blikk:):)

Calvin er en liten hund, 5 år & blandingsmix alla grande-men
for ett underverk!!:) Hans renrasede mor er en australsk terrier &
det er i hans far man finner alle rasene. Eksakt hvilken kan vi aldri
være helt sikre på men det går rykter om at det iallefall er lundehund
og beagle i karen:)

Jeg skulle egentlig ikke ha hund heller på den tiden, men også her
ble jeg med en bekjent for å titte. Eier hadde 2 av 7 valper igjen, og den ene hadde hun bestemt seg for å beholde selv. Den som var igjen, var Calvin. Så liten at han fikk plass i håndflatene mine(det er derfor han ikke lenge etter fikk kallenavnet kavringen-noe som brukes en sjelden gang i dag også).

Dere kan vel tenke dere hva jeg gjorde? Nettopp, jeg kjøpte han-en litt mer nær handel denne gangen:)

Så livets tilfeldigheter har gitt meg to herlige og flotte dyr som gir meg utrolig mye i hverdagen og livet mitt.....& når det gjelder disse to kan jeg med hånden på hjertet si at lite gjennomtenkte kjøp faktisk kan lønne seg, en sjelden gang:):)

Vi 3, ja for det er bare oss, leier ett gammelt "småbruk" oppe på en haug i Ringerike. Her har tjukken 10 mål å kose seg på og kavringen kan skue utover sitt rike fra toppen å føle seg enda litt større enn det han her:)